Hver organisasjon har verdier.

De fleste av dem henger på en vegg et sted. Noen av dem er i en håndbok. En håndfull av dem benyttes i praksis når ting blir vanskelig.

Hva er forskjellen? Det var det denne frokosten handlet om.

Spørsmålet bak spørsmålet

Irene Grastveit og professor Gry Espedal ble med oss på en morgen med refleksjoner og samtale om  gapet mellom verdiene organisasjoner sier de har og verdiene de faktisk praktiserer.

Gry er en av verdens ledende forskere på verdier og følelser i organisasjoner. Arbeidet hennes utfordrer en behagelig antagelse: at verdier først og fremst er kognitive, et spørsmål om å vite hva som er riktig å gjøre. I virkeligheten, argumenterer hun, er det følelser som gir verdier rytme. De små, følte øyeblikkene i et travelt møte, en vanskelig beslutning, en samtale du unngikk, er der verdier enten lever eller dør.

Fra fine ord til hverdagslig virkelighet

Irene brakte denne forskningen inn på området hun jobber i hver dag: ledelse og organisasjonsutvikling. Hvordan designer du en kultur der verdier ikke forblir abstrakte? Hvordan bygger du den emosjonelle leseferdigheten i et team som lar folk handle i tråd med det de tror?

Samtalen trakk framnære eksempler, ekte ubehag og den typen refleksjon som ikke løses på en time. Det var poenget.

Det vi tok bort

Verdier er ikke en kommunikasjonsøvelse. De er ikke en plakat. Det er det som dukker opp i små valg, i hvordan noen reagerer når ting går galt, i om en leder sier det vanskelige eller det enkle.

Følelser er motoren. Forståelse som endrer hvordan lederutvikling trenger å se ut.

Takk til Gry og Irene for en morgen som fikk folk til å tenke.

‍